Bedre beskyttelse av whistleblowers

EU-kommisjonen ønsker i større grad å beskytte varslerne. I den forbindelse har Kommisjonen foreslått felles europeiske regler som skal sikre klare prosedyrer for varsling og sikre beskyttelse mot oppsigelse og annen form for gjengjeldelse.

Hensynet bak varslingsreglementet

Hovedformålet med lovfestingen av de opprinnelige varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven var å signalisere at varsling er både lovlig og ønsket. Varslingsreglene skulle bidra til å styrke den reelle ytringsfriheten i ansettelsesforhold og fremme åpenhet og bidra til bedre ytringsklima i den enkelte virksomhet. Før denne lovfesting av varslingsreglementet var arbeidstakers ytringsfrihet vernet av den alminnelige bestemmelsen om ytringsfrihet i Grunnlovens § 100 og EMK art. 10. Arbeidstakers varslingsrett, jf. Arbeidsmiljøloven § 2A-1 er en særregulering av den ansattes ytringsfrihet.

Arbeidstakers varslingsrett og varslervern i henhold til arbeidsmiljølovens §§ 2A-1 og 2A-2 begrunnes, foruten hensynene som ligger bak ytringsfriheten generelt, spesielt i tre hensyn. For det første er det i samfunnets interesse at kritikkverdige forhold i en virksomhet, eksempelvis ukultur, korrupsjon, uetisk skadelig aktivitet etc., blir avdekket. For det andre er retten til å varsle viktig for å ivareta arbeidsmiljøet.  Arbeidsgiver er etter arbeidsmiljølovens § 4-3 og 4-1, jf 2-1 pliktig å sørge for at arbeidsmiljøet fullt ut er forsvarlig. En virksomhet med fryktkultur og dårlig ytringsklima, vil raskt bli omtalt som en virksomhet med dårlig psykososialt arbeidsmiljø. Det tredje hensynet er hensynet til arbeidstakers medbestemmelsesrett, omtales gjerne som bedriftsdemokrati.

Bedre beskyttelse av Whistleblowers

EU-kommisjonene ønsker i større grad å beskytte varslerne. I den forbindelse har Kommisjonen foreslått felles europeiske regler som skal sikre klare prosedyrer for varsling, sikre beskyttelse mot oppsigelse og annen form for gjengjeldelse.

Hvordan definerer Kommisjonen en whistleblower?

Varsler/whistleblower er en person som avdekker og varsler om kritikkverdige forhold eller ulovligheter i selskaper, organisasjoner eller offentlige institusjoner der vedkommende har vært eller er ansatt eller involvert. Det betyr at det dekker ansatte, men også selvstendig næringsdrivende, frilansere, konsulenter, entreprenører, leverandører, frivillige, ubetalte praktikanter og jobbsøkere.

Hvorfor foreslår Kommisjonen et direktiv om å beskytte varslerne?

Nylige skandaler, som Dieselgate, Luxleaks, Panama Papers, Fipronil-saken eller Cambridge Analytica, har avdekket forhold i bedrifter eller organisasjoner som har skadet allmenn interesse over hele EU. Disse forholdene kan forårsake skader på miljøet, folkehelsen og sikkerheten, og hadde det ikke vært for varslerne ville ikke disse forholdene ha blitt kjent. 

Varlerne risikerer ofte både karrieren og levebrødet, samt i mange tilfeller pådras de alvorlige og langvarige økonomiske, helsemessige og personlige konsekvenser. De nye reglene skal sikre klare prosedyrer for varsling og sikre beskyttelse mot gjengjeldelse.

Frykten og risikoen for gjengjeldelse og represalier fra arbeidsgiver gjør at mange vegrer seg for å stå frem med sine bekymringer. Kommisjonen uttaler at en effektive beskyttelse av varslerne er viktig for å beskytte allmennheten, beskytte ytringsfriheten og mediefriheten (fordi varslerne er avgjørende som kilder til undersøkende journalistikk) og mer generelt bidrar til åpenhet, ansvarlighet og demokratisk styring.

Ny varslingslov

Norge er allerede i en prosess i forhold til å endre varslingsreglementet. Regjeringen nedsatte 11. november 2016 et varslingsutvalg for å gjennomgå og vurdere varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. Utvalget fremla sin rapport i NOU 2018:6 15.mars 2018. Utvalget konkluderte med at varsling er en verdi, ikke et problem. Videre er hovedfunnene at varsling har størst verdi der varselet blir tatt på alvor, varsleren blir tatt vare på, og hvor det iverksettes adekvate prosesser umiddelbart for å få avklart om det foreligger kritikkverdige forhold, og der det kritikkverdige forholdet bringes til opphør.

I tillegg til de nåværende varslingsbestemmelser i arbeidsmiljølovens har utvalget foreslått en ny varslingslov. Det er foreslått at den nye loven skal inneholde regler om nytt nasjonalt varslingsombud og ny varslingsnemndsorganisasjon, og virksomhet. 

For de som ønsker mer informasjon om dette, se NOU 2018: 6.