Er det ulovlig å bruke mobilen i trafikken når bilen står stille?

Er det ulovlig å bruke mobiltelefon når bilen står stille?

Mobilbruk under kjøring

Reglene for mobilbruk i bil er ikke alltid like enkle å forstå. Nå skal Høyesterett ta stilling til om det er ulovlig å bruke mobiltelefonen når bilen står stille i kø eller når man venter på rødt lys, og bilen slår av motoren.


Forskrift om bruk av mobiltelefon i bil § 2 lyder:


"Fører av motvogn må ikke bruke mobiltelefon under kjøring."


Stridstema er hvordan begrepet "under kjøring" i forskriften skal forstås. 


Borgarting lagmannsrett har tatt stilling til dette i to saker, men dommene ble anket av påtalemyndigheten. Forholdet i sakene kan beskrives på følgende måte:

Publisert 19.09.20

Forholdet i sakene

STOPPET PÅ RØDT LYS

En høstdag i 2019 stoppet en mann i 40-årene for rødt lys i Bygdøy Allè i Oslo. Han holdt mobiltelefonen i høyre hånd opp mot øret, for deretter å trykke flere ganger på den mens han kikket ned på telefonen. Da han tok frem mobiltelefonen for å sjekke hva klokken var, ble han tatt av politiet. Han ble ilagt et forelegg han nektet å vedta. I Oslo tingrett ble han dømt til å betale kr. 2 000,- i bot for overtredelse av forbudet mot bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring. Mannen anket dommen til Borgarting lagmannsrett som frifant han.

STOD I STILLESTÅENDE KØ

En kvinne i begynnelsen av 20-årene kjørte i saktegående kø i Drammensområdet. På et tidspunkt sto køen helt stille, og bilens motor skrudde seg automatisk av. Hun låste opp mobiltelefonen ved hjelp av dens ansiktsgjenkjenningsfunksjon, og trykket så på et meldingsikon på telefonskjermen i den hensikt å skrive en melding angående forsinkelse. Hun ble imidlertid da oppmerksom på at køen begynte å bevege seg, og hun la fra seg telefonen i passasjersetet, før hun igjen begynte å kjøre.


Hun er blitt frikjent i to rettsinstanser.

Den juridiske problemstilling


Sakens juridiske kjerne er om begrepet «under kjøring» oppfyller legalitetsprinsippet i tilfellene mannen og kvinnen er tiltalt for. Overordnet innebærer prinsippet at ileggelse av straff krever hjemmel i lov.


Lagmannsrettens flertall uttaler blant annet at en naturlig språklig forståelse av begrepet «under kjøring» kan bety mens bilen kjører – i den betydning at den er i bevegelse – i motsetning til at den står stille.


Ordlyden kan imidlertid også forenes med det tolkningsalternativet påtalemyndigheten har tatt til orde for, nemlig at «kjøring» også omfatter stans så lenge motorvognen er en del av trafikkbildet.


Etter mindretallets syn blir det anstrengt å hevde at man går ut og inn av begrepet «under kjøring» hver gang bilen og trafikken stopper opp, det være seg som følge av vikeplikt, stans for rødt lys eller kødannelser. Bilen utgjør da fortsatt en aktiv del av trafikken.

Legalitetsprinsippet 

innebærer at ingen kan straffes uten etter lov. Det krever at lovbrudd må være klart definert ved rettsregler som er tilgjengelige for allmennheten (klarhetskravet), og den forbyr at straffebestemmelser blir tolket utvidende eller analogisk til skade for tiltalte.


Klarhetskravet

innebærer at den språklige formuleringen i lovteksten ikke kan ha en for ubestemt referanse. Det må være noenlunde forutsigbart hvilke fenomener lovtekstens formulering refererer til. Kravet innebærer at upresise straffebud må tolkes med forsiktighet. Det må fremgå av straffebestemmelsens ordlyd, eventuelt supplert med presiseringer fra rettspraksis, hvilke handlinger og unnlatelser som rammes.