Få eller ingen av transportselskapene i Norge har i dag egne ansatte billettkontrollører. I stedet bruker man vektere fra andre selskaper. Disse har ikke lovlig anledning til å holde igjen passasjerer med makt under billettkontroll.

For andre gang på et halvt år er en person frikjent for vold mot særskilt utsatt yrkesgruppe fordi retten mener billettkontrolløren ikke hadde rett til å holde han tilbake. Disse dommene i lagmannsretten følger opp en dom avsagt i Høyesterett i november 2020 der retten kom frem til at innleide vektere kun kan holde passasjerer tilbake med makt dersom dette skjer i samarbeid med tilstedeværende ansatte i transportselskapet.

En busspassasjer hadde slått en innleid vekter som utførte billettkontroll, da vekteren holdt ham fysisk tilbake. Høyesterett kom som lagmannsretten til at tilbakeholdelsen var rettsstridig, idet yrkestransportlova § 33 andre ledd må forstås slik at innleide billettkontrollører bare kan holde passasjerer fysisk tilbake når tilbakeholdelsen skjer i samarbeid med en som er fast ansatt i transportselskapet. Anken ble av Høyesterett forkastet.

Det er yrkestransportloven § 33 som gir lovhjemmel for å holde personer fysisk tilbake i forbindelse med billettkontroll. Det er særlig annet ledd som er relevant, og denne bestemmelsen lyder slik, min utheving:

«2) Reisande med rutetransport som går inn under lova her, som i kontroll ikkje kan framvise gyldig billett, og som ikkje på staden betaler den tilleggsavgift som departementet har godkjend med heimel i første ledd, kan haldast tilbake av transportselskapet sine kontrollørar så lenge den reisande ikkje gjev tilstrekkelege opplysningar om namn, adresse og fødselsdato. Retten til å halde reisande tilbake gjeld òg mens dei opplysningane den reisande gjev vert stadfesta.»

Tilbakeholdsretten tilkommer altså «transportselskapet sine kontrollørar». Høyesterett uttaler at denne ordlyden også kan dekke kontrollører som er innleid av transportselskapet fra et utenforstående vaktselskap, og som utøver billettkontroll på vegne av transportselskapet. Når kontrollen utføres på vegne av transportselskapet, er det naturlig å betrakte dem som transportselskapets kontrollører, uavhengig av det formelle ansettelsesforholdet.

Imidlertid kom lagmannsretten, i saken som var anket til Høyestrett, likevel til at vekteren i dette tilfelle ikke hadde hjemmel til å holde tilbake passasjeren. Lagmannsretten baserte sine vurderinger på følgende uttalelse i forarbeidene til yrkestransportloven, Ot.prp.nr.74 (2001-2002) side 35, min utheving:

«I utgangspunktet er det transportselskapa sine eigne tilsette som skal gjennomføre dei kontrollane der det kan verte aktuelt å halde reisande tilbake. Av praktiske årsaker nyttar transportselskapa ofte tilsette i vaktselskap til hjelp i kontrollar. Dette må aksepterast. Det er ein føresetnad at tilsette i vaktselskap berre kan halde reisande utan gyldig billett tilbake i samarbeid med tilsette i transportselskapet som er til stades.»

I følge forarbeidene har altså ansatte i vaktselskaper bare rett til å holde en passasjer fysisk tilbake «i samarbeid med tilsette i transportselskapet som er til stades».

Høyesterett presiserte at kravet i forarbeidene ikke var oppfylt ved at sjåføren, som var ansatt i transportselskapet, var til stede på bussen under billettkontrollen.