Loven innebærer betydelige forenklinger til fordel for både privatpersoner, byggenæringen og kommunene. Lovgiver har ønsket å gjøre den mer brukervennlig ved å gjøre det enklere å finne ut hvilke rettigheter og plikter man har når man bor i et eierseksjonssameie. Det er gjort en del språklige endringer, f. eks. ved at «sameiermøtet» er endret til «årsmøtet», ved at «begjæring» er endret til «søknad og at «sameier» i den nye loven omtales som «seksjonseier» etc.

Kobling til plan- og bygningsloven

Ny regel skal forhindre at godtroende forbrukere kjøper ”katta i sekken”. Bestemmelsen har som formål å redusere risikoen for at uskyldige og uvitende forbrukere kjøper en bolig som ikke er godkjent etter plan- og bygningsloven. Koblingen mellom de to lovene gjør at det ikke er mulig å opprette boligseksjoner som ikke er godkjent for beboelse, se lovens § 7.

Seksjoneringstidspunket er endret

Etter § 8 er tidspunktet for seksjonering endret. Det var etter tidligere lov krav om igangsettingstillatelse, men det er nå tilstrekkelig at det foreligger rammetillatelse. Dette gjelder både for seksjonering av eksisterende bygg og seksjonering av nybygg.

Rett til å kreve seksjonering

En sameier i et sameie som ikke er seksjonert kan på visse vilkår kreve seksjonering, se lovens § 9. Kravet behandles av tingretten.  Dette kan vise seg å bli en praktisk viktig regel i sameier bestående av to sameiere, ettersom det i slike sameier ellers hadde vært vanskelig å oppnå nødvendig flertall for seksjonering.

Kommunens rett til å kreve reseksjonering

Etter ny eierseksjonslov § 22 kan kommunen, dersom en eiendom var seksjonert før den var ferdig utbygd og det etter utstedt ferdigattest viser seg å være avvik av betydning mellom det seksjonerte og de ferdige bruksenhetene, pålegge de berørte seksjonseierne å re-seksjonere slik at samsvar oppnås. Dette kan være tilfellet hvor det er avvik mellom seksjonens areal og seksjonens brøk. Manglende re-seksjonering kan gi grunnlag for tvangsmulkt.

Vedlikehold

En praktisk viktig endring er at det nå er tydeligere definert hva som omfattes av sameiets og den enkelte seksjonseiers vedlikeholdsplikt, § 32 og § 33 mv. Dette skal i det enkelte tilfelle gjøre det lettere å ta stilling til hvor langt vedlikeholdsplikten strekker seg. I den gamle loven var dette mer skjønnsbetont, «holde bruksenheten forsvarlig vedlike osv.»

Enerett til bruk av fellesarealene

Det kan etter den nye lovens § 25, femte ledd vedtektsfestes at en eller flere seksjonseiere skal ha enerett til å bruke bestemte deler av fellesarealene i inntil 30 år.

Parkering for seksjonseier med nedsatt funksjonsevne

Det er innført fleksible regler om parkering for seksjonseiere med nedsatt funksjonsevne, se lovens § 26. En seksjonseier med nedsatt funksjonsevne kan kreve at styret pålegger en seksjonseier uten behov for tilrettelagt plass å bytte parkeringsplass. Denne såkalte bytteretten gjelder bare dersom seksjonseieren med nedsatt funksjonsevne allerede disponerer en parkeringsplass i sameiet. For eksisterende eierseksjonssameier er det gitt overgangsbestemmelser, 1 år etter ikrafttredelsen av loven skal vedtektene være endret slik at de blir i samsvar med loven.

Lading for el-biler

En seksjonseier kan med samtykke fra styret anlegge ladepunkt for el-bil/ladbar hybridbil i tilknytning til en parkeringsplass seksjonen disponerer, eller andre steder som styret anviser, lovens § 25.  Styret kan bare nekte å samtykke dersom det foreligger en saklig grunn.

Leietakers kjøpsrett er fjernet

Etter tidligere lov hadde den som var leietaker som hovedregel rett til å kjøpe boligen til 80 % av salgsverdien når den utleide eiendom ble seksjonert. Denne kjøpsretten er avviklet i den nye loven.

”Særlige bomiljøtiltak” som kun kan gjennomføres etter samtykke 

Det er innført en ny bestemmelse i § 50 om at beslutninger som går ut over ordinær forvaltning av sameiet, og som medfører en økonomisk forpliktelse for seksjonseier på mer enn halvparten av folketrygdens grunnbeløp (pr. 01.05.2017 kr. 93.634,-), bare kan gjennomføres hvis den enkelte seksjonseier samtykker.

Lemping i regnskapsplikten

I § 64 følgende er regnskapsplikten lempet ved at krav om revisor og krav om regnskapsførsel etter regnskapsloven først vil inntre når sameiet har minst 21 seksjoner.